Bedre bibliotek til barn og unge – et samarbeidsprosjekt fra Tromsø bibliotek og byarkiv

«Bedre bibliotek til barn og unge» er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Tromsø bibliotek og byarkiv og grunnskolene i Tromsø kommune. Prosjektet støttes av Nasjonalbiblioteket, og pågår i tidsrommet 01.09.2016 – 31.12.2018.

Resultatmålet er todelt (søknad fra Tromsø bibliotek og byarkiv, datert 19.02.2016):

  • Fornye samarbeidet mellom folkebibliotek og skolebibliotek for å gjøre bibliotekene rustet til å møte barn og unges behov for litteratur- og informasjonskompetanse.
  • Utvikle en samarbeidsmodell som etter prosjektfasen skal være gjeldende for samarbeidet med alle bibliotek i kommunen, samt å gi nyttige erfaringer for andre kommuner som ønsker et bedre samarbeid mellom folkebibliotek og grunnskoler

Prosjektet har altså et lokalt- så vel som et nasjonalt satsingsområde. Dette gjenspeiles i arbeidsmetodene: De praktiske tiltakene retter seg kun mot tre prosjektskoler – men vi tar sikte på å synliggjøre arbeidet for andre skoler, både i og utenfor kommunen, med et mål om å inspirere!

For å gi prosjektet det brede nedslagsfeltet vi ønsker, arrangerer vi derfor flere samlinger myntet på skolebibliotekarer, lærere og enhetsledere på andre skoler enn prosjektskolene.
Å være prosjektskole er dessuten en rullerende status; i praksis borger denne ordningen for at samarbeidet kan omfatte mange skoler i løpet av en treårsperiode. Vi har en idé om at når prosjektsamarbeidet har løftet ett skolebibliotek til en pedagogisk ressurs som er fullt integrert i skolens helhetlige undervisningsprofil, er det på tide for dette biblioteket å gi stafetten videre til en ny prosjektskole. De tre prosjektskolene bør til enhver tid gjenspeile kommunens skolemangfold. Tromsø kommunes trettiseks grunnskoler er kategorisert som enten barne-, ungdoms- eller fådelte distriktskoler. Ved å ha alle disse kategoriene representert i prosjektet, øker det bredden i det utadrettede arbeidet.

Bakgrunn
Prosjektet er inspirert av et tilsvarende samarbeid mellom folke- og skolebibliotek i kommunen, som fant sted på midten av åtti-tallet. Dette gav mange positive ringvirkninger, blant annet tok flere skolebibliotekarer en bibliotekfaglig videreutdanning. I 2000 ble dessuten «Kontaktutvalget for samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek i Tromsø kommune (KU)» vedtatt. I landssammenheng var Tromsø tidlig ute med å opprette et slikt utvalg, og dette har eksistert sammenhengende frem til i dag. Kontaktutvalget arbeidet frem en konkret strategiplan for skolebibliotekutvikling i kommunen, som ble politisk vedtatt. Senere har strategiplanen vært oppdatert og politisk vedtatt flere ganger, senest for perioden 2016–2019.

I dag er det imidlertid færre fagutdannede skolebibliotekarer i kommunen enn det var på åtti- og nitti-tallet, og det har vært en økende tendens til at skolebibliotekene nedprioriteres når de kommunale ressursene fordeles. I 2015 iverksatte derfor Tromsø bibliotek et pilotprosjekt, der mulige samarbeidsformer ble prøvd ut på tre grunnskoler: Grønnåsen ungdomsskole, Trondjord distriktskole og Selnes barneskole. Det ble ryddet opp og kassert i boksamlingene på alle skolene. På én av skolene fikk skolebibliotekaren og lærerne bibliotekfaglig veiledning, på en annen ble det iverksatt ulike formidlingstiltak rettet mot elevene. Dette pilotprosjektet utgjorde grunnlaget for prosjektsøknaden som ble sendt til Nasjonalbiblioteket i 2016. Søknaden ble innvilget.

Prosjektstatus
De tre prosjektskolene per i dag er Sommerlyst skole (8–10, Skjelnan skole (1–7) og Trondjord skole (1–10).
Samarbeidet orienterer seg ut fra en aktivitetsplan, som fremgår i søknaden: Perioden 01.09.2016 – 31.12.2016 var viet gjennomgang og kassering av boksamlingene på de tre skolene. Skolene hadde ulike behov og utfordringer. Én av dem hadde akkurat flyttet inn i nye lokaler og trengte hjelp til å bygge opp biblioteket fra bunnen av, en annen hadde fått redusert bibliotekarealet som følge av en omorganisering på skolen. Før jul hadde prosjektarbeidet ledet frem til tre tiltalende bibliotekrom, med oppdatert litteratur som appellerer til barn og unge! I denne perioden så vi også behovet for et generelt kompetanseløft, både for folke- og skolebiblioteksektoren. Torsdag 15.12.2016 arrangerte vi derfor et skolebibliotekseminar på Sommerlyst skole. En allsidig bukett av foredragsholdere hadde ulike innfallsvinkler til skolebibliotektematikken: Noen belyste den fra et overordnet, realpolitisk ståsted, mens andre snakket engasjert om inspirerende og kreative måter å drifte et skolebibliotek på. Alle folkebibliotekarene, skolebibliotekarene, grunnskolelærerne- og enhetslederne i kommunen var invitert, og over seksti deltok.

Veien videre
Ved inngangen til 2017 gikk «Bedre bibliotek til barn og unge» inn i en ny fase. Vi hadde satt punktum for den mer praktiske opprydningsbiten på prosjektskolene, nå var tiden inne for å igangsette ulike formidlingstiltak som forhåpentligvis kunne løfte skolebibliotekene til relevante læringssentre i skolenes helhetsbilder. I aktivitetsplanen er perioden 01.01. 2017 – 30.09. 2017 satt av til blant annet kurs i formidlingsarbeid og bruk av digitale plattformer. På to av prosjektskolene har vi arrangert skolebiblioteksamlinger for det pedagogiske personalet. Her har vi redegjort for de skolebibliotekpolitiske målsetningene som er nedfelt i «Strategiplan for skolebibliotekutvikling 2016-2019 i Tromsø kommune», gitt opplæring i

skolebibliotekenes datasystemer og gjennom ulike gruppeoppgaver vist hvordan skolebiblioteket kan brukes i en undervisningskontekst. En viktig del av de forestående tiltakene er å implementere IKT- og informasjonskompetanse inn i prosjektarbeidet. I strategiplanens fjerde punkt står det: «Skolebibliotekene har en sentral rolle når det gjelder elevenes opplæring i informasjonskompetanse, kildebruk og lesing av sammensatte/multimodale tekster.» I den forbindelse samarbeider vi med Senter for IKT i utdanningen. I fellesskap arrangerer vi 20.03. 2017 et kurs i informasjonskompetanse, kildekritikk og digital dømmekraft for folke- og skolebibliotekarer og pedagogisk personale. Ansatte ved alle grunnskoler i kommunen er invitert.

«Bedre bibliotek til barn og unge» vil frem til utgangen av 2018 fortsette med et målrettet arbeid for å gjøre skolebibliotekene til noe mer enn en fysisk mediesamling. Skolebiblioteket skal ikke innskrenkes til et rom i skolen – de skal være en samlende og tverrfaglig ressurs.

Skrevet av prosjektleder Eivind Raustøl, Tromsø bibliotek og byarkiv

Ny bok ser på litteraturens og skolebibliotekenes avgjørende betydning for lese- og skriveopplæringen i skolen

Den 14.02. 2017 inviterer Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til lansering av boka «Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century».
Boka, som er skrevet av professor Joron Pihl i samarbeid med forskerne Kristin Skinstad van der Kooij og Tone Carlsten, undersøker lærer- og bibliotekarsamarbeid i leseopplæringen og fagundervisning med utgangspunkt i studier fra Norge, Sverige og Storbritannia. Den viser at slike samarbeid er avgjørende for lesekyndighet og læring i det 21. århundre.

Sitat fra pressemeldingen i forbindelse med lanseringen av boka:

«…I boken går blant annet frem at barn og unge som får lese variert og interessevekkende skjønnlitteratur på skolebiblioteket og i klasserommet, og som deler sine leseopplevelser med andre, utvikler et engasjement for lesing.

Skjønnlitteratur har fått liten plass i læreplanen

- Når vi vet hvor viktig lesing av skjønnlitteratur er for å utvikle leseengasjement blant barn og unge, er det paradoksalt hvor marginal plass skjønnlitteratur har i lærerplanen i skolen, sier professor Joron Pihl ved Høgskolen i Oslo og Akershus og en av forfatterne av boken.

Studiene som forskerne har gjort, viser at godt utbygde skolebibliotek og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende for utvikling av en kultur for lesing i skolen.

Skolebibliotek avgjørende for leselyst og læring

- Gode skolebibliotek er like viktige for utvikling av leselyst og læring i grunnskolen og videregående skolen, som universitet- og høgskolebibliotek er på høyere nivå, sier Pihl.

Boken har bidrag fra noen av de fremste forskerne innenfor skrive – og leseopplæring og pedagogikk. …»

Sitat fra boka (s 3: PARTNERSHIPS AND LITERACIES AS SOCIAL PRACTICES):
«… In the information age, inquiry-­based learning is becoming increasingly important. Children and young people learn how to investigate a topic or problemand make use of multiple communication channels in exploring the phenomenon.
The use of research-­based methods is one form of inquiry-­based learning. In inquiry-­based teaching and learning, school librarians are vital partners for teachers.
Guided inquiry means that a team of teachers and school librarian guides pupils in the use of a wide range of information resources, to provide in-­depth understanding and a personal perspective of the problem (Kuhlthau, 2010).
Guided inquiry is responsive to educational challenges in the information age in the 21st century. It equips pupils with the abilities required to address an uncertain and very rapidly changing the world(Kuhlthau, 2010).
School librarians are experts in guided inquiry. …»

Lenker:
> Pressemelding (HiOA)
> Informasjon om lansering (HiOA)
> Informasjon om boka (Sense Publishers)
> Innholdsfortegnelse og første kapittel i boka (Sense Publishers) (pdf)

Munin.buzz – en ukeavis for skolen

Munin.buzz er en uavhengig ukeavis på nett, til bruk i skolen. Gjennom enkle tekster og illustrasjoner tar ukeavisen opp de viktigste nasjonale og internasjonale nyhetene fra den siste uka. Sakene er gruppert i områdene samfunn, politikk, kultur, helse, økonomi, teknologi, miljø og idrett. Til hver sak er det en faktaboks, en aktivitetsdel med lenker til flere kilder, samt relevante kompetansemål fra LK06. Oppgavene er varierte og skal inspirere til refleksjon, diskusjon og læring.

Målgruppen er primært lærere og elever på ungdomstrinnet, men de fleste av sakene passer andre aldersgrupper, også voksne.

Munin.buzz er et samarbeid mellom NTB og DL Discovery AS (DLD). NTB er ansvarlige for tekst og bilder og det faglige innholdet. DLD er ansvarlig for presentasjon, design, redaksjonelt innhold og leveransen av varslene til brukerne.

Hva kan studentene om bibliotekets tjenester etter bibliotekundervisning? – undersøkelser fra Høgskolen i Østfold

Torunn Skofsrud Boger, Hanne Dybvik, Anne-Lise Eng og Else Helene Norheim fra Høgskolen i Østfold har forsøkt å finne ut hva studentene kan om bibliotekets tjenester etter bibliotekundervisning.

De har foretatt to undersøkelser:
  1. Intervju av førsteårsstudenter med sammenligning av kunnskapene til de som har deltatt på bibliotekundervisning med de som ikke har møtt til dette tilbudet
  2. Intervju med de samme studentene som 3.årsstudenter.
Resultatene av undersøkelsene er publisert i to artikler i Journal of Information Literacy:
  1. Journal of Information Literacy (2015, Vol. 9, No. 1, pp. 34-46):The impact of library information literacy classes on first year students’ searching behaviour.
  2. Journal of Information Literacy (2016, Vol. 10, No. 2, pp. 64-77): An assessment of library instruction: its influence on search behaviour of first- and third-year students
Konklusjonen på undersøkelsene Journal of Information Literacy (2016, Vol. 10, No. 2, pp. 75-76):
5. Conclusion  

Three main results have been presented in this article. First, the study showed that there are differences between first-year and third-year students as regards search behaviour. This article has provided different explanations for this growth in academic maturity.

Second, the results show a decrease in the use of Google as the students’ first choice for searches. The students were more experienced in using academic databases in their third year than in their first year.

Third, the students in the nursing faculty showed greater growth in academic maturity and they had received more library training due to the requirements for their assignments. The growth in academic maturity in the teacher education faculty was slightly smaller, and they received less library training.

Accordingly, cooperation with the academic staff is very important for the library in order to make an impact on the development of students’ information literacy. It might be of great interest to conduct similar studies interviewing new groups of students. This might help to build generalisable  theory. 

Medielabben – læringsressurs om jounalistisk produksjon, opphavsrett mm

Medielabben er en praktisk læringsressurs for elever som vil lære om journalistikk, spillereglene som gjelder for redigerte medier og endringene i mediebransjen.

Medielabben.no er en videreføring av MBLs mangeårige prosjekt med å tydeliggjøre pressens samfunnsrolle og undervise i journalistikk, etikk, kildekritikk og demokrati.

TV 2 Skole har hatt produksjonsansvaret og har utviklet læringsressursen i tett dialog med elever og lærere fra Nordahl Grieg videregående skole i Bergen.

Professor Svein Burås fra Høgskolen i Volda har kvalitetssikret fagtekstene.

Den digitale læringsressursen er rettet mot elever og lærere på ungdomsskolen og i videregående skole.

Gjennom video, fagtekster, spill og oppgaver gjennomgås fire hovedtema:

  • Journalistikk
  • Journalistiske spilleregler
  • Medier i endring
  • Presse- og ytringsfrihet.

Digitaliseringen og endringene som skjer i de redaksjonelle mediene er spesielt vektlagt i prosjektet. Undervisningsoppleggene er alle i tråd med skolens kompetansemål, opplyser Mediebedriftenes Landsforening.

Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen har fått økonomisk støtte av Kopinors formidlingsfond til å gjennomføre prosjektet. Alle presseorganisasjonene stilte seg bak søknaden som langt på vei er en videreføring av det brede samarbeidet i forbindelse med presseorganisasjonenes «Kampanjen for journalistikken».

(Nyhetsbrev fra TV2 Skole, 24.11.16)

Om skolebibliotek i innstilling til meldingen ‘Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet’.

Tirsdag den 29.11. skal Stortinget behandle Kommunal- og moderniserings-departementets melding Meld. St. 27 (2015–2016): ‘Digital agenda for Norge –  IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet’.

Stortingets nettside skriver om denne meldingen:
‘…Meldingen presenterer regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer i IKT-politikken. Meldingen beskriver også hvordan IKT kan benyttes for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor og varsler økt innsats på dette området. Den omhandler videre hvordan IKT kan legge til rette for innovasjon og konkurransekraft i næringslivet og presenterer nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (ekomplanen).’

Transport- og kommunikasjonskomitéen har 15.11.2016 avgitt innstilling i saken. Under overskriften ‘Datadrevet innovasjon og verdiskaping’ har komitéen følgende viktige avsnitt om skolebibliotek:

‘…Komiteen viser til at skolebibliotekene er en læringsarena i og på tvers av alle fag, og et samlingspunkt for bruk av digitale læringsressurser.
Komiteen vil understreke viktigheten av skolebibliotekene som en inkluderingsarena som bidrar til å utjevne digitale skiller, og som fremmer personlig vekst hos den enkelte elev.
Komiteen mener det er viktig at også skolebiblioteket løftes inn som en bidragsyter til økt digital deltagelse i hele befolkningen. …’

NRK Skole – oppdaterte læringsressurser i mange fag og på mange språk

NRK Skole  er et digitalt klipparkiv som består av lydklipp og videoer fra NRKs radio- og fjernsynsarkiv, samt egne produksjoner. Innholdet er tilrettelagt for elever og lærere i grunnskole og videregående opplæring, og er knyttet opp mot kompetansemålene i Udirs læreplandatabase.

Nettsidene skal være et enkelt verktøy å bruke i klasserommet, og etter mange år med samme layout og samme funksjoner, lanserte vi nye nettsider i april 2016.

Foreløpig tilbyr vi klipp fra fagene naturfag, samfunnsfag, KRLE/religion og etikk, norsk, matematikk, mat og helse og samfunnsøkonomi. Vi arbeider med å få geofag på plass, og etter hvert vil også andre fag bli lagt til.

NRK Skole gir pr i dag tilgang til klipp fra fagene naturfag, samfunnsfag, KRLE/religion og etikk, norsk, matematikk, mat og helse og samfunnsøkonomi. Alt innholdet er søkbart og organisert etter emner, personer, programmer og læreplaner.
Søk på emnet ‘digital dømmekraft’ gir treff til videoer og artikler, som f eks kan brukes på personal- eller foreldremøter.

NRK Skole lanserte nye nettsider i april 2016, og har en god veiledningsside som gir svar på alle spørsmål knyttet til bruk av sidene.

Lenke:
> NRK Skole

Nytt nettsted om informasjonskompetanse og skolebibliotek kommer våren 2017

Nettstedene www.skolebibliotek.uia.no og www.informasjonskompetanse.no ble opprettet i forbindelse med gjennomføringa av Program for skolebibliotekutvikling (2009–2013).

Universitetet i Agder (UiA) har hatt ansvaret både for programmet og for nettstedene. UiA er landets viktigste fagmiljø for skolebibliotek og tilbyr bl a bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap.
Etter avslutninga av programmet videreførte regjeringen i 2014 og 2015 nettstedene og ved egne tildelingsbrev. Fra og med 2016 er disse midlene lagt inn i budsjettet til UiA. Dette har resultert i ei beslutning om å lage et nytt, forbedret og utvidet skolebiblioteknettsted, samt en styrt avvikling av de to eksisterende.  Det nye nettstedet er under utarbeidelse og vil bli presentert i løpet av første kvartal 2017.

Nettstedet www.skolebibliotek.uia.no fulgte prosjekt- og ressurssskolene tett i fireårsperioden under Program for skolebibliotekutvikling. Nettstedet inneholder planer og beskrivelser som det er viktig å beholde og å vise til som en ressursbank. Nettstedet oppdateres nå ikke, men blir beholdt som et arkivsted videre framover.

Nettstedet Informasjonskompetanse.no ble laget på bestilling under et av punktene i Program for skolebibliotekutvikling: ‘Det skal utvikles en nettbasert idésamling for systematisk opplæring i informasjonskompetanse knyttet til kompetansemål i læreplanene for ulike fag på alle trinn’.
Det meste av innholdet på Informasjonskompetanse.no vil bli overført til det nye nettstedet, og det gamle nettstedet vil etter hvert bli fjernet. I omleggingsperioden vil Informasjonskompetanse.no bare i begrenset grad bli oppdatert med nye ressurser.

Informasjonskompetanse.no på Facebook vil fortsette å vise til relevante læringsressurser om arbeid med informasjonskompetanse i skolen. Her vil det også komme informasjon om det nye nettstedet.

Høringssvar på forslag til vektlegging av kildebruk og kildekritikk i valgfrie læreplaner i programfag i samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering

Den 7. mars i år sendte Utdanningsdirektoratet forslag vektlegging av kildebruk og kildekritikki i reviderte læreplaner i valgfrie programfag innenfor samfunnsfag og økonomi i programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering. Høringsfristen var 1. juni.

Bakgrunnen og behovet for endringsforslagene baserer seg på tilbakemeldinger fra skoler, lærere og sensorer som viser at kildebruk og kildekritikk ikke blir ivaretatt godt nok i de nevnte fagene.

Redaksjonen for www.informasjonskompetanse.no har gjennom kontakt med mange skoler erfart at dette viktige området blir vektlagt, forstått og praktisert ulikt fra skole til skole. Vår høringsuttalelse er en generell kommentar der vi peker spesielt på at kildekritikk og kildebruk er et komplekst område og at de endringene som skal komme i læreplanene må være klarere definert enn det er gjort i høringsforslaget fra Utdanningsdirektoratet.

Høringssvar på forslag til vektlegging av kildebruk og kildekritikk i valgfrie læreplaner i programfag i samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering – fra Informasjonskompetanse.no