Akademisk Virksomhet og Læring = Informasjonskompetanse

HVORDAN INNHENTE, EVALUERE OG ANVENDE INFORMASJON?

Den 8. mars 2016 hadde førstebibliotekar Lars Figenschou dette som tema på sitt foredrag på Nordnorsk skolebibliotekkonferanse i Tromsø: Hvorfor er det så mange som går i plagiatfella – og som tydeligvis sliter med informasjonskompetanse og læring?

Foredragets utgangspunkt er det misforholdet som er mellom studentenes faktiske ferdigheter og de forventinger og krav som kommer fra de faglige orienterte studiene på universitetet. Dagens unge er gode på å bruke digitale verktøy og sosiale medier, men mangler grunnleggende informasjonsferdigheter.

Som et svar på dette behovet har Universitetsbiblioteket i Tromsø laget en et åpent nettkurs i informasjonskompetanse, iKomp.
Dette kurset er nå et av arbeidskravene ved mange av fakultetene ved Universitetet i Tromsø.

De kursansvarlige sier dette om kurset:
‘iKomp er gratis og åpent for alle som er interesserte i å lære mer om kildebruk og læringsstrategier.

Hensikten med kurset er å gjøre deg godt rustet til å møte universiteters og høyskolers krav og forventninger om læring og akademisk redelighet. I tillegg vil du kunne skaffe deg ferdigheter som ofte blir sett på som attraktive av arbeidsgivere, for eksempel å raskt skaffe og tilegne seg nødvendig informasjon, samt kunne vurdere informasjonens kvalitet etter relevans og behov. Kurset er rett og slett en smart måte å skaffe seg et solid grunnlag for både studier og arbeidsliv.’

Hvorfor går så mange i plagiatfella, av Lars Figenschou, UiT (08.03.16)

iKomp: Åpent nettkurs i informasjonskompetanse fra Universitetet i Tromsø

Billedbokhylla.no – en bokskatt til hygge og nytte i undervisningen

Logoen til Billedbokhylla er laget av Katarina Huemer Fredriksen.

Det har vært et mål for Nasjonalbiblioteket å ha mest mulig innhold tilgjengelig på nett, og Bokhylla er en viktig del av dette arbeidet for å gjøre kulturarven tilgjengelig.

Gjennom avtale med Kopinor, som representerer forlag, forfattere og andre opphavsmenn, har Nasjonalbiblioteket fått anledning til å legge ut bøker som fortsatt er beskyttet av opphavsrett.

I 2009 startet den systematiske digitaliseringen av alle alle Nasjonalbibliotekets samlinger, og www.bokhylla.no  ble lansert.

Denne tjenesten utvides nå og gjøres permanent. Bøker fra hele 1900-tallet, til og med 2000, legges til Bokhylla. Når tjenesten er komplett i 2017, vil den inneholde ca. 250 000 bøker.

Erfaringer viser at Nasjonalbibliotekets katalog kan være litt vanskelig å finne fram i. Med støtte via prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket har derfor Hammerfest bibliotek jobbet med å gjøre billedbøkene i Bokhylla.no mer tilgjengelig for brukerne.

Hammerfest bibliotek lager i prosjektet en egen side hvor de har samlet de elektroniske billedbøkene i en egen katalog i et lettere søkbart biblioteksystem. Dette tilbudet har de kalt Billedbokhylla.

Prosjektdeltakerne har lagt ut instruksjonsvideoer for navigering i og bruk av Billedbokhylla på ulike digitale medier (søk på billedbokhylla).

Billedbokhylla.no: Samlet liste over billedbøkene som er lagt inn
Billedbokhylla.no: Søk etter forfattere, titler og emner

Nasjonalbiblioteket: Bokhylla.no

Høring – forslag til vektlegging av kildebruk og kildekritikk på studiespesialisering

Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til reviderte læreplaner i valgfrie programfag innenfor samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering.

Hensikten med endringene er å synliggjøre at kildebruk og kildekritikk er en del av opplæringen. Dette gjelder valgfrie programfag på studiespesialisering.

Utdanningsdirektoratet foreslår å tydeliggjøre kildebruk og kildekritikk i:

  • formålstekstene
  • hovedområdebeskrivelsene
  • grunnleggende ferdigheter
  • kompetansemål

Høringen besvares på nettet, og er åpen for alle interesserte.

Høringsfristen er 1. juni 2016.

IKT i praksis fra Senter for IKT i utdanningen

Iktipraksis.no er et nettsted for deling av pedagogisk praksis med IKT. Nettsiden skal gi barnehagelærere, grunnskolelærere og andre pedagoger tips til IKT-verktøy de kan bruke i sin praksis, samt vise god pedagogisk praksis med IKT.
Innholdet er hovedsakelig laget og delt av nettsidens brukere.
Under inngangen ‘Digital praksis‘ ligger mange eksempler på god praksis fra ulike læringsarenaer.

 

 

Prosjektet ‘Digital Dømmekraft – av og med ungdom’

Et opplegg gjennomført av Kongsberg videregående skole i samarbeid med ungdomsskoler.
Lærerveiledning til prosjektet ‘Digital dømmekraft – av og med ungdom’, skrevet av Jan Arve Overland, Kongsberg vgs.

Teksten nedenfor er i sin helhet hentet fra Politiets nettpatrulje – Kripos på Facebook, datert 29.01.16:
‘I løpet av de siste årene har bruken av sosiale medier eksplodert blant barn og unge, medier som først og fremst beriker det sosiale livet, men som også gir skyggesidene nye arenaer å utspille seg på. Den nye teknologien gjør mobbing lett som et klikk, og gir mobbingen nye dimensjoner. En kartlegging i 8.klasser i Kongsberg i 2012 viste en økning i nettmobbing blant disse. Samme år viste også lokale undersøkelser at kun litt over halvparten av elevene i Kongsberg mottok informasjon om trygg bruk av Internett på skolen.

Dette har medieelevene ved Kongsberg videregående skole gjort noe med sammen med initiativtaker og medie- og kommunikasjonslærer Jan-Arve Overland. De siste årene har mer enn 100 elever ved Kongsberg videregående skole undervist over 1200 ungdomsskoleelever i nettvett gjennom prosjektet «Digital Dømmekraft – av og med ungdom,» med utgangspunkt i «Du bestemmer» kampanjen. De har gjennomført et 90 minutters undervisningsopplegg i samtlige 8. klasser i Kongsberg kommune. Målet var å gi 8. klassingene digital selvtillit og motstandskraft, undervist av elever som har samme referansebakgrunn som dem selv. «Her er det en vinn-vinn situasjon,» forteller Overland. «Elevene som underviser yngre, lærer både fagstoff og det å formidle noe til andre. Og mottakerne, her elever på ungdomstrinnet, vil få et bedre og en annen tilnærming til stoffet fra disse «digitalt innfødte» enn vi såkalte «digitale immigranter.»

Nasjonal interesse
Prosjektet har fått nasjonal interesse, kanskje spesielt fordi Kunnskapsløftet har definert digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter norske elever må tilegne seg. Enkelte skoler i Molde har også benyttet seg av Kongsberg-modellen utviklet av Overland. Blant annet har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fått være med som 8. klassing i februar 2014 hvor elever fra Kongsberg videregående skole underviste elever fra Kastellet skole i Oslo. Hvordan det gikk kan du se her.

Overland har også laget en nyttig lærerveiledning som andre lærere kan benytte seg av dersom de ønsker å bruke samme modell som Kongsberg vgs. Nyttig materielle fra «Du bestemmer» kampanjen rettet mot lærere og andre finnes her.

‘Vær en venn på nett’ – metodehefte til lærere til bruk på 1.–4. trinn

Redd barna har i januar 2016 gitt ut et nytt metodehefte.

Fra forordet til heftet:
‘Vær en venn på nett’ er et metodehefte til bruk på 1.–4. trinn i grunnskolen. Målet er å gi lærerne et verktøy de kan bruke når de skal snakke med barn om opplevelser knyttet til deres digitale hverdag, slik at de kan treffe fornuftige valg for seg selv og andre, og bidra til å skape en positiv og trygg nettkultur og et godt læringsmiljø.

Selv om mange barn på 1.–4. trinn ikke bruker nett og mobil på en sosial måte ennå, vil det å øve på digitale sosiale ferdigheter forberede dem og kunne bidra til en tryggere hverdag for dem når de begynner å være sosiale på nettet. Det er viktig å begynne tidlig med treningen.

FNs barnekonvensjon fastslår at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem. Dette er også nedfelt i opplæringsloven § 1. Fordi nett og mobil er arenaer der de voksne ofte ikke er til stede sammen med barna, er det ekstra viktig å ta utgangspunkt i barnas egne opplevelser. Heftet inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å fremme en trygg og ansvarlig nettbruk blant barn og unge, og for å gi dem verktøy til å håndtere og unngå mobbing og krenkelser. …’

Norgeshistorie.no – en ny og unik historieportal

Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo har laget Norgeshistorie.no, et nytt nettsted med over 500 artikler om Norges historie fra steinalderen til i dag. Norgeshistorie.no er fritt tilgjengelig – en skattekiste for alle historieinteresserte!

IAKH sier om nettstedet:
‘…–Norgeshistorie.no skiller seg fra andre oppslagsverk på nett ved den grundige kvalitetssikringen og ved at ny kunnskap om historiske hendelser blir fortalt med et blikk for helheten.
………
Øystein Idsø Viken er fagredaktør for Norgeshistorie.no og en av de som har jobbet tettest med nettsiden. Han er stolt over at samtlige 500 artikler er godkjent av UiO og dermed trygge å sitere fra.
– Alle artiklene er fagfellevurdert og kan derfor trygt brukes av studenter ved høyskoler og universiteter, elever i videregående skole, og lærere i grunnskole og videregående, sier Viken.
Arbeidsgruppen har hatt søkelys på å kvalitetssikre alle artikler fra starten av, samtidig som man har gjort stoffet tilgjengelig gjennom et lettfattelig språk. Totalt har artikler fra rundt 100 historikere og arkeologer blitt samlet på ett sammenhengende nettsted….’.

 

 

 

 

Kultursøk.no – samling av databaser med kulturhistorisk innhold

Nettstedet Kultursøk.no er laget for å samle flest mulig databaser med kulturhistorisk innhold fra Norge på ett sted.

Treffene kan sorteres etter ønske ( liste, flislagt, bildekarusell) – eller klikkes på for å gjøre dypere søk i den enkelte base (Digitalt Museum, Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket, en ekke folkebibliotek og lokalhistoriske samlinger, Flickr mv).  Nye datakilder blir lagt til kontinuerlig.

Kultursøk er utviklet som en del av Webløft – bibliotekenes egen nettløsning ved Buskerud fylkesbibliotek med støtte fra Nasjonalbiblioteket.

Strategi og handlingsprogram for folke- og skolebibliotek i Sør-Trøndelag 2015–2019

Fylkestinget i Sør-Trøndelag har i sak 69/15 vedtatt Biblioteket – kunnskap, kultur og knutepunkt. Strategi og handlingsprogram for bibliotekene i Sør-Trøndelag 2015-2019 . Strategien omfatter fylkesbibliotek, folkebibliotek og bibliotekene i grunn- og videregående skoler. Den er førende for fylkeskommunen, og foreslår retning for kommunenes arbeid på bibliotekområdet.

I det følgende er det tatt med noen utdrag som viser skolebibliotkets gjennomgående plass i strategiplanen:

Side 13:
‘Kunnskapsløftet legger vekt på at lesing er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Mange
elever, særlig innen yrkesrettede fag, leser for dårlig. Leseferdighetene kan øves opp gjennom alle typer tekst, forutsatt at litteratur eller tekst er interessant for akkurat den leseren, og at formidlingen treffer.
Aktive skolebibliotek kan øke leselysten og gi positive leseopplevelser tidlig i livet. Dette kan skje gjennom formidling i ulike former – til enkeltelever, klasser, gjennom leseprosjekter og annet.
Elever på alle nivå av leseferdigheter, og med ulik språklig og kulturell bakgrunn, skal kunne ha nytte av skolebiblioteket.

Side15–16:
‘Skolebiblioteket er en alternativ læringsarena og et viktig ledd i formidling av informasjon. Biblioteket bidrar i å lære eleven å lære – ved å veilede innen søk, utvalg og kritisk vurdering av informasjon’….
‘Mange elever i grunnskole og i videregående skole har ikke nok kunnskap om søketeknikk og kildekritikk til å gjennomføre optimale informasjonssøk. Det er krevende å omsette informasjon fra nettressurser og digitale læremidler til kunnskap. Skolebibliotekenes viktigste utfordring ligger i å fungere som et godt pedagogisk verktøy i skolen.’

Side 19:
‘Skolebiblioteket kan være et fristed og en sosial arena i hverdagen. Kunst- og kulturopplevelser i biblioteket kan bidra til å skape innsikt og fremme læring’.

Side 24:
‘For å kunne tilby tjenester tilpasset teknologisk utvikling, samfunnsendringer og brukernes behov er det behov for ulike typer kompetanse i bibliotekene.
Når det gjelder kompetansebehovene i skolebibliotekene kontra i folkebibliotekene samsvarer de i svært stor grad.
Kunnskap om bruk av biblioteket som et pedagogisk verktøy, og om læringsmål og aktiviteter i skolen, må styrkes i skolebibliotekene.’

Fylkesbiblioteket i Sør-Trøndelag