Forside » Veiledning » Fagtekster » Nettleksikon

Nettleksikon

Foto: Alex E. Proimos
En encyklopedi er en bok som er ment å skulle oppfylle alle våre dagligdagse informasjonsbehov.

Wikipedia blir mye brukt som informasjonskilde. Noe av grunnen er at artikler i Wikipedia ofte dukker opp blant de første treffene når vi søker etter noe, for eksempel på Google. Dette forteller oss noe om at den aktuelle artikkelen nok er relativt populær, men det garanterer på ingen måte at det som står skrevet i artikkelen faktisk er riktig.

Wikipeda er et brukerstyrt nettsted, og på den måten helt annerledes enn andre leksikon. Som navnet forteller er Wikipdia en kombinasjon av en wiki og en encyklopedi (hvis du lurer på hva dette er for noe, så finner du en god artikkel om dette på Wikipedia). At det er en wiki betyr i praksis at hvem som helst kan redigere innholdet. Nå blir endringer i Wikipedia overvåket og sjekket av spesielt ivrige brukere, men nettopp det at alle kan redigere er både dette nettstedets største fordel og dets største ulempe.

Fordelen er at du som oftest finner oppdatert informasjon på Wikipedia. Betydningen av dette ser vi med et konkret eksempel. Den dagen denne teksten ble skrevet hadde forskerne ved CERN nettopp funnet den såkalte Higgspartikkelen. Artikkelen på Wikipedia ble oppdatert nesten umiddelbart, mens Store Norske Leksikons arikkel inneholdt informasjon som var mange år gammel.

Vær oppmerksom på at artiklene nok er oppdaterte når du leser dette. Vil du se hvordan de så ut kan du klikke på skjermdumpene nedenfor.

Artikkelen på Wikipedia ble oppdatert samme dag som oppdagelsen ble offentliggjort, den 4. juli 2012. På Store Norske Leksikon er derimot ikke artikkel gjennomgått siden 14. februar i 2009.

Nå skal vi være forsiktige med å gjøre et for stort poeng av dette, men det synliggjør i alle fall en styrke ved Wikipedia, knyttet til rask oppdatering. Wikipedia-artikkelen har i skrivende stund tre referanser, men det er ikke en bestemt person som er ansvarlig for artikkelen. Imidlertid kan vi se hvordan den har blitt endret.

Det som står i Store Norske Leksikon inneholder ingen referanser, men det som står der er skrevet og kvalitetskontrollert av en fagmann på området. Vi kan dermed være rimelig sikre på at det som står der var korrekt den gangen det ble skrevet.

Så hva er den beste kilden? Det vanskelig å gi et klart svar på. Kanskje blir artikkelen på Store Norske leksikon oppdatert om noen dager, og kanskje blir det skrevet en feil på Wikipedia som ikke blir rettet. Det beste du kan gjøre er å sjekke informasjonen flere steder, ikke bare på Wikipedia eller i Store Norske.

Du blir kanskje aldri sikker på at noe er riktig, men har du sjekket flere kilder er du i alle fall sikrere enn om du bare bruker en kilde. Finner du et oppslag på Wikipedia uten referanser, da bør du bli litt skeptisk. Sjekk først historikken (oppe til høyre) og om det er en diskusjon om artikkelen (til venstre)

Se en video hvordan en Wikipedia-artikkel utvikler seg, og hvor raskt feil og vandalisme blir rettet. Han som har laget videoen snakker på engelsk, men den er så visuell at dere fint får med dere poengene selv om dere ikke skjønner alt han sier:

Den 4, juli ble artikkelen om Higgs-partikkelen redigert flere ganger. Dette kan vi se på i historikken:

Legg merke til at du kan linke til en bestemt versjon, for eksempel den som ble redigert den 4. juli 2012 kl. 14:20‎ av brukeren Asav. Noen ganger kan det være lurt å bruke linken til den versjonen du har lest, andre ganger ønsker du å linke til forsiden på artikkelen, som får med de siste endringene.

På områder der det dreier seg om rene fakta viser det seg ofte at Wikipedia er en god kilde, eller i det minste et godt utgangspunkt. Det kan ofte bli mer problematisk på områder der artiklenes tema er kontroversielle. En gruppe personer med bestemte oppfatninger kan, i alle fall i teorien, skrive artikler som får en betydelig slagside i retning av å fremme et bestemt syn.

Professor Arnulf Hagen er en av dem som har etterlyst et system på Wikipedia som reduserer risikoen for at en eller få personer etablerer et ubegrenset antall brukere for så å samarbeide gjennom dem. I et debattinnlegg i Dagbladet skrev han om hvordan synspunkt kan vinne fram ved at flere brukere samordner sine redigeringer, for på den måten å vinne fram med sine meninger.

Til toppen