Forside » Veiledning » Fagtekster » Personvern » Personlig tilpasning

Personlig tilpasning

Personlig tilpasning av søkeresultater har etter hvert blitt en vanlig teknikk. På sine nettsider forteller Google at de av og til tilpasser søkeresultatene dine etter hva du tidligere har foretatt deg via Google. Slike tilpasninger kan ta hensyn til søk du har gjort tidligere og linker du tidligere har klikket på. Dette gjøres på forskjellige måter, avhengig av om du er logget på via en Google-konto eller ikke.

Hva er bra og mindre bra med tilpasning av søk

Hvis du søker mye innenfor samme emne vil du kunne oppleve at de søkene som Google viser deg i første omgang oppleves som mer relevante når du tillater tilpasset søk. Google bruker selv et søk etter «Paris Hilton» som eksempel. Her er spørsmålet om du søker du da etter et hotell i den franske hovedstaden, eller søker du etter kjendisnytt? Et annet eksempel er dersom du skriver inn «Chelsea», er du da ute etter informasjon om fotballklubben, eller om forskjellige bydeler i London eller New York?

Søk etter Chelsea med engelsk Google. På norsk er resultatene litt anderledes. Søk etter Chelsea med DuckDuckGo

Google argumenterer for at en søkealgoritme ikke kan finne ut hvor relevant resultatene er for nettopp deg. Dermed hjelper det hvis Google vet litt om deg. Hvis søkemotoren har noen ledetråder er sjansene mye større den finner noe du leter etter på første forsøk.

Én av disse ledetrådene er hvor du befinner deg. Søker du etter pizza når du er i Bergen er det liten hjelp i treff på en utmerket pizzasjappe i Oslo. Søkemotoren bruker derfor IP-adressen din for å finne ut sånn noenlunde hvor du befinner deg. En annen ledetråd er tidligere søk. Hvis du søker etter “lege” og du tidligere har søkt på “vondt i hodet” øker sjansen for at du får opp linker med relevante helsetilbud.

Google skriver videre at de vanligvis bare gjør dette innenfor én enkelt økt, for eksempel innenfor de nærmeste par timene du har brukt søkemotoren. Hvis du imidlertid logger deg på en Google-konto og brukernettloggen, kan de “tilby deg bedre personlig tilpasning”, fordi de da her enda mer kontroll over hvordan søkene dine kan tilpasses.


Et googlesøk blir forskjellig avhengig av om personlig tilpasning er slått på eller av. 

Dette er vel bare bra?

Personlig tilpassede søk oppleves gjerne som mer relevante, det er jo hele ideen. Problemet med dette kan være at vi over tid hjelper søkemotoren til å tilpasse alle søkeresultatene på en måte som gjør at vi finner informasjon innenfor et stadig snevrere felt. Tenk deg at du søker på “innvandring” og at du har en tidligere søke- og klikkhistorikk som nesten bare inneholder kilder som uttaler seg positivt om innvandring. I så tilfelle kan du ende opp med at de aller fleste de nye artiklene, som du finner fram til via søkemotoren, også omtaler innvandring positivt. Da kan det hende at eventuelle kritiske perspektiver knyttet til det samme temaet forsvinner for din del.

Å motta eller finne informasjon som du ikke har forventet eller ønsket er en av ideene bak allmenkringkasting (public service). Allmennkringkasterne skal ha et tematisk og sjangermessig tilbud, som imøtekomme interesser hos både brede og smale publikumsgrupper. Det er for eksempel krav om barneprogrammer, et tilbud til minoritetsgrupper, egne kulturprogrammer og daglige nyhetssendinger (Kilde:Medietilsynet). Det motsatte er for eksempel en kanal som kun viser krim og lignende. Vender vi tilbake til søkemotoren kan det personlig tilpassete søket nærmest bli en slik nisjekanal, mens et bredere søk vil gi oss resultater som kan minne om allmenkringkasteren.

Det kan altså være gode grunner til å slå av personlig, loggbasert tilpasning av søkeresultatene. Eventuelt bør du innimellom sjekke søkeresultater med en søkemotor som ikke benytter denne teknikken, f eksDuckDuckGo.

Ønsker du å slå av å slå av personlig, loggbasert tilpasning er instruksjonene, for Googles vedkommende, litt forskjellige for hvert tilfelle:

Hvis du er pålogget:

Hvis du vil deaktivere loggbasert tilpasning av søk når du er pålogget, må du fjerne nettloggen fra Google-kontoen. Du kan velge om du vil deaktivere den fullstendig, eller fjerne enkeltelementer. Vær oppmerksom på at fjerning av denne tjenesten også sletter alle gamle søk fra nettloggen.

Hvis du er avlogget:

Hvis du ikke er pålogget noen Google-konto, tilpasser vi søkeopplevelsen din basert på tidligere søkelogg som er koblet til en informasjonskapsel (cookie) i nettleseren din. Du kan deaktivere denne tjenesten, eller hvis du bare vil slette den aktuelle informasjonskapselen som lagrer søkene i nettleseren din og starte på ny frisk, kan du tømme nettleserens informasjonskapsler.

Søkehistorikken din og hva du klikker på forteller mye om deg. Kanskje mer enn du strengt tatt er komfortabel med at andre får vite. Eksemplene er hentet fra Google, men det er slett ikke bare de som holder på med dette. En av fordelene med Google er faktisk at de er ganske åpne om hva de registrerer, og de lar deg får innsyn og en viss kontroll. Facebook holder på med akkurat det samme, de følger med på hvilke nettsteder du er innom og mye annet. Blant annet har de mulighet til å koble denne informasjonen med det dine venner foretar seg osv.

Til sammen kan dette danne et ganske komplett bilde av en persons liv og interesser. Et utdrag fra noen dagers logging av  min søkeaktivitet på Google gir et lite  innblikk. For eksempelets skyld gjorde jeg noen søk på “vondt i hodet”. Ganske uskyldig, men sett at jeg hadde hatt en alvorligere sykdom som jeg ikke ønsket at andre skulle vite om, men som jeg ville finne ut mer om. Dette kan være informasjon som jeg gir fra meg til tredjepart, f eks en søkemotor eller et sosialt nettsted, og som kan brukes i andre sammenhenger. Facebook har fått mye kritikk i forbindelse med at brukernes telefonnummer og adresse kan bli videreformidlet til andre aktører. Dette skjer gjerne ved at brukeren godkjenner en applikasjon, og med det sier ja til å dele privat informasjon. Kommersielle aktører kan på denne måten få informasjon om dine nettvaner.

Datatilsynet mener det er viktig at brukerne av Facebook og andre tjenester på nettet er klar over at det er brukerne som er varen som tjensteleverandørene tjener penger på. For å få en gratis tjeneste må vi gi noe tilbake, og det er ofte informasjon om oss selv. Som oftest er ikke dette så skummelt, men tenk deg at du får vite at du får vite at du er arvelig disponert på en måte som øker sannsynligheten for en alvorlig sykdom. Med lettere tilgang til gentester er dette informasjon som stadig flere sitter på. Tenk deg videre at du diskuterer dette med andre på sosiale medier, at du søker etter informasjon om sykdommen osv. Etter hvert skjønner du at det er mange forhold som spiller inn og slapper mer av, og etter en stund glemmer du nesten hele greia. Tenk deg så at du mange år senere kommer på at du vil ha en egen helseforsikring, men at du blir nektet dette fordi forsikringsselskapet finner informasjonen som du tidligere har lagt igjen via nettet.

Security through obscurity

Datamaskiner kan registrere hva du gjør, men foreløpig vet de ikke noe om hvorfor du gjør det. Søker du på noe bestemt kan vi imidlertid anta at det er fordi dette har betydning for deg på en eller annen måte.

Søk på nettet gir oss tilgang til store mengder nyttig informasjon, og det ville være veldig dumt dersom vi ikke benyttet oss av muligheten. Vi kan gjøre en god del for å beskytte oss: Det mest åpenbare er å være bevisste når vi skal forsøke å søke anonymt. En annen strategi er å blande våre reelle søk med andre tilgrensende søk, og på den måten gjøre det mye vanskeligere å trekke noe logisk ut av søkeloggen. Søker jeg for eksempel på en bestemt sykdom kan jeg vurdere å søke på noen andre, mer eller mindre alvorlige sykdommer, i samme slengen. Dermed blir det vanskeligere å tolke hva jeg faktisk er ute etter mer informasjon om. Dette er selvsagt ikke noe vi gidder å holde på med hele tiden, men det kan likevel være lurt å ha i bakhodet til en senere anledning.

Ved å sammenholde mange menneskers søkedata kan Google finne ut hvordan influensaepidemier sprer seg. På lignende måte kan en bruke søkedata og statistikk til å finne ut svært mye om hva som rører seg i et samfunn – for eksempel om norske kostholdstrender.

http://www.google.org/flutrends/no/#NO

Til toppen