Forside » Veiledning » Om ‘Hvor er Alexa?’ » Lærerveiledning til ‘Hvor er Alexa?’

Lærerveiledning til ‘Hvor er Alexa?’

Denne veiledningen gir forklaringer, bakgrunnsinformasjon og tips til bruk av hypertekstfortellingen “Hvor er Alexa?”.

Interaktiv fortelling – “Hvor er Alexa?”

Nedenfor følger veiledningen sammenhengende i sin helhet:

Interaktiv fortelling – “Hvor er Alexa?”

Du kommer til fortellingen via forsiden til Informasjonskompetanse.no, ved å klikke på linken “Hvor er Alexa?”, eller ved å skrive http://informasjonskompetanse.no/hvoreralexa/ direkte i nettleserens adressefelt.

Fortellingen er skrevet for å motivere og synliggjøre hvordan informasjonskompetanse har betydning på en rekke forskjellige områder. Den er laget for at elevene skal kunne utforske de mange valgmulighetene på egen hånd, men det er ikke noe i veien for at denne fortellingen kan knyttes mer direkte til undervisningen. Målgruppen er elever på ungdomstrinnet og videregående skole. Vi tror du kan få bra utbytte av å la elevene dine arbeide med denne fortellingen, og at den vil kunne brukes i differensierte opplegg. Sterke elever kan utfordres til å finne ut mer om de temaene som fortellingen tar opp, og de ulike problemstillingene kan med fordel brukes som utgangspunkt for diskusjoner i klassen.

Fortellingen simulerer en nettsamtale (chat), mellom brukeren og Vera. Vera er en jente midt i tenårene, som vi møter i en situasjon der hun trenger hjelp til å lete etter Alexa. Vera tror at Alexa kan være halvsøsteren hennes, og brukeren hjelper henne med å gjøre valg i situasjoner som krever mange forskjellige former for informasjonskompetanse.

Grensesnittet, inspirert av Chatroulette. Videoen av Vera er en rekke sekvenser som settes sammen, slik at vi får følelsen av en kontinuerlig videostrøm. Vera gir oss hovedsaklig respons via tekstchatten, men også visuelle tilbakemeldinger i videoruta.

Grensesnittet som presenteres for brukeren er en variant av nettjenesten chatroulette.com, derav tittelen “Information roulette”, oppe til venstre i skjermbildet. Chatroulette setter to tilfeldig valgte brukere i forbindelse med hverandre. De to kan se hverandre via webkamera og chatte via tekst. Vi forsøker å skape en illusjon av en slik nettsamtale, mellom brukeren og Vera.

TIPS: Tekstchatten kommer opp som en kopierbar tekst. Dersom du som lærer ønsker at elevene skal dokumentere arbeidet sitt med fortellingen, så kan du sørge for at elevene kopierer hele chatten og limer denne inn i en tekstbehandler. Videoer vil i så tilfelle ikke komme med, men alt av tekst og bilder lar seg enkelt kopiere. Dette kan fungere som en dokumentasjon, men det er trolig mer interessant dersom du kan la elevene jobbe videre med egne refleksjoner omkring teksten, f eks ved å forklare begreper i teksten med egne ord. Jmf skjermdumpet ovenfor, fra en sekvens som tar tak i fenomener som “nettfiske”, “anonymitet å nettet”, “maskinoversettelse” etc

For å forsterke illusjonen av en ekte videochat blir brukeren spurt om å koble til sitt eget webkamera. Bildet fra webkameraet kommer da opp i ruten nede til venstre. I motsetning til den ekte chatroulette blir ikke videoen fra brukerens webkamera sendt noen steder. Videobildet vises kun på brukerens egen maskin.

Vi kan selvsagt ikke simulere en ekte samtale, men brukeren kan “snakke med” Vera gjennom å velge mellom ulike svaralternativer. Svarene kommer opp som hyperlinker i vinduet nede til høyre og skrives deretter automatisk inn i chatloggen ovenfor. Hvert svar leder til en bestemt respons fra Vera.

De ulike valgene leder til en rekke forskjellige veier gjennom fortellingen. En sekvens, med de mulige svarene, er vist nedenfor. Fortellingen er i alt satt sammen av åtte slike sekvenser, med varierende lengde. Opplegget er laget for å kunne gjennomføres innenfor en skoletime, men det er nærmest umulig å gi et klart tidsestimat på hvor lang tid en vil bruke på hele fortellingen, siden det finnes både relativt korte og lang veier. Dette ser vi tydelig i strukturskissen nedenfor, hvor brukeren får to valg med utgangspunkt i node 4. De som går til 4.b. vil ledes gjennom en “omvei” før de kommer tilbake til 4.a, som er det andre svaralternativet som utgår fra node 4.

Brukeren har altså en rekke valg. Samtidig er fortellingen lagt opp slik at brukerne alltid ledes via sentrale noder. Vi sikrer oss dermed at elevene må ta stilling til noen konkrete problemstillinger.

Hver sekvens har bare en inngang og en utgang, men innad i sekvesensen kan brukeren velge mange mulige veier.

Hver sekvens innledes av en node som brukeren ikke kan komme utenom (markert med grønt i skissen ovenfor). Enkelte noder inne i sekvensene er også linket slik at brukeren ikke kan unngå å komme innom disse (markert med rødt). Denne måten å bygge opp fortellingen på lar oss gi den en noenlunde lineær form, samtidig som brukeren opplever den som en lang rekke valg som forgrener seg. De fleste nodene har to valg videre, noen har tre, og i enkelte tilfeller er det bare en vei videre.

Brukeren ledes innom viktige noder (kjerner), men har flere valgmuligheter mellom noder av mindre betydning for fremdriften i fortellingen (satellittene).

Fortellingen er delt inn i syv sekvenser, hvor hver sekvens tar for seg noen problemstillinger knyttet til informasjonskompetanse. Brukeren vil imidlertid ikke oppleve dette som syv adskilte sekvenser, men som en kontinuerlig dialog med Vera.

1. Prolog – nettfiske mm

Her introduserer Vera brukeren til hva som er problemstillingen – letingen etter halvsøsteren Alexa. Ved første gangs lesing av teksten kan eleven gjerne navigere fritt. Om en leser teksten flere ganger kan en komme raskt gjennom prologen ved å klikke svaralternativet “Klart jeg vil hjelpe”.

Den første problemstillingen brukeren må hjelpe Vera med er knyttet til nettfiske (phising). Vera viser en melding hun har fått på Facebook:


Facebookmeldingen fra Seth, en bruker som Vera ikke kjenner

Vi får her problematisert nettfiske som fenomen, litt om personvern og spørsmål om anonymitet på nettet. Gjennom dialogen med Vera kan brukeren få presentert linker til tilhørende fagtekster på Informasjonskompetanse.no:

2. Bildesøk

Neste oppgave introduseres ved at Vera presenterer et bilde som hun har fått tilsendt. Hun ber om hjelp til å finne ut hvor det er tatt.

Vera poster ting i bloggen sin og sender brukeren linker via chatten. Her har hun lagt ut bildet whoisalexa.blogspot.no/p/postkort.html

Her får brukeren en introduksjon til bildesøk, men vi kommer også innom problemstillingen bildemanipulasjon.

Eleven får vite hvordan en kan finne linken til et bilde på weben, og bruke denne til å søke ved hjelp av Googles bildesøk. Det aktuelle bildet viser seg å være satt sammen av en del fra Paris og en del tatt i Luxor:

*
google.com/imghp?tbm=isch
*
Bildesøk Luxor: http://goo.gl/a8hbv
*
Bildesøk Paris:
http://goo.gl/imbgr

3. Kildekritikk

Neste sekvens handler blant annet om nettsøk og kildekritikk, en problemstilling som kommer opp flere ganger gjennom fortellingen. Vera overtar etter hvert mer og mer av styringen, et grep vi gjør for å lede brukeren til de forskjellige temaene på en noenlunde naturlig måte.

Opplysningene som har kommet fram så langt leder til et nettsøk http://google.com/search?hl=en&q=kleopatra%20nål%20luxor%20paris%20obelisk

Der vi finner fram til en Wikipediaartikkel: http://no.wikipedia.org/wiki/Kleopatras_nål

Avhengig av hvilke valg brukeren gjør blir ulike aspekter av Wikipedia som kilde diskutert. Her finnes det en tilhørende fagtekst på informasjonkompetanse.no, som tar for seg nettleksikon som kilde:http://informasjonskompetanse.no/fagtekster/kildekritikk/nettleksikon/

Brukeren blir vist og forklart hvordan historikken til en wikipedia-artikkel kan gi oss opplysninger som kan brukes til å vurdere opplysningenes troverdighet: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kleopatras_n%C3%A5l&action=history

Nærlesing av historikken til Wikipediaartikler er noe som også kan egne seg godt som klasseromsaktivitet, siden dette er en egenskap elevene bør ha relativt grundig kunnskap om.

I denne delen får vi også problematisert hvordan nettsøk kan tilpasses den enkelte bruker, selv om de bruker samme søkeord og samme søkemotor. Vi kommer også innom alternative søkemotorer.

Også her linkes det til en artikkel på Informasjonskompetanse.no: http://informasjonskompetanse.no/fagtekster/personvern/personlig-tilpasning/

4. Karttjenester og arkiv

Elevene ledes til en virtuell reise til London: Med Bing (http://binged.it/MHUMl7) eller med Google (https://maps.google.com/?ll=51.508806,-0.119095&spn=0.002007,0.004517&t=h&z=18) Her finner vi obelisken Kleoptaras nål ved bredden av Themsen.

Vera viser oss skjermen sin, her i form av en video http://www.youtube.com/watch_popup?v=fHTiqERFrD8 som viser at dampskipet Queen Mary lå ved Themsen, like nord for obelisken.

Vi ser her nettadressen www.queenmary.co.uk, men denne nettsiden eksisterer ikke lenger. Vera viser også eleven hvordan Googles cache fungerer (http://www.youtube.com/watch_popup?v=3NeO2n1nqUE) og vi kommer litt innom opphavsrett.

Den nevnte siden forsvant i 2009, men Vera viser eleven en link til Internet Archives “Wayback machine”, som har en kopi http://wayback.archive.org/web/*/www.queenmary.co.uk.

Vi fortsetter med en sekvens der elevene blir introdusert for en link til et bildesøk https://encrypted.google.com/search?tbm=isch&q=queen%20obelisk%20london og noen opphavsrettslige problemstillinger i den forbindelse. Eleven blir bedt om å vurdere tre aktuelle bilder:

Elevene får en link til fagsidene om opphavsrett informasjonskompetanse.no/8-10-trinn/nettoppdrag-bilderettigheter/fagtekster/opphavsrett/ og de introduseres for Creative Commons – informasjonskompetanse.no/8-10-trinn/nettoppdrag-bilderettigheter/fagtekster/opphavsrett/creative-commons/Det første av bildene kan brukes fritt i henhold til den lisensen det er lagt ut med.

5. Nettstedspesifikke søk og robots.txt

Denne sekvensen begynner med queenmary.com, nettsiden til skipet som var Titanics søsterskip og som overtok navnet til den Queen Mary som vi fant i London. Her lærer elevene hvordan de foretar et nettstedspesifikt søk www.google.no/search?q=site:queenmary.com&hl=no&tbm=isch&prmd=imvns&source=lnms&sa=X

De introduseres også for søk spesifikt for nyheter, og vi lærer litt om hvordan søkeroboter fungerer. Hun forklarer at alle nettsteder kan inneholde en fil som heter robots.txt, som forteller hva som kan indekseres av søkemotorer. Hun sender en link til et eksempel (http://www.aftenposten.no/robots.txt) der vi kan se at Aftenposten blokkerer presseklipperne i Meltwater.

Vera sjekker ut ulike linker, før vi ender opp med å konkludere med at Queen Mary er et blindspor. De finner imidlertid et bilde som leder i retning av obelsiken igjen. Men denne gangen i Central Park, New York.

www.queenmary.com/img/photos/albums/book-of-comparisons/Pg13.jpg

6. Youtube, malware og oversetting

Vera finner fram til en video og sender linken til eleven http://www.youtube.com/watch?v=krSqtIsUYFg. Her forklares litt om betydningen av hieroglyfene på obeliskene, videre en link til en oversettelse av hieroglyfene http://www.ancient-egypt.co.uk/metropolitan/pages/obolisk.htm

Fortellingen inneholder en link til en mellomside der en googletjeneste opprinnelig fortalte oss at en side innholder malware. Denne gir bare en feilmelding per i dag, men dette er det tatt høyde for i dialogen. Eleven presenteres for en link til en norsk tekst som forklarer hva “malware” er for noe http://www.google.com/intl/no/goodtoknow/online-safety/malware/

Videre kommer vi til en problemstilling knyttet til oversettelse. Vera sender en link til en arabisk nettavis http://translate.google.com/translate?sl=auto&tl=no&js=n&prev=_t&hl=en&ie=UTF-8&layout=2&eotf=1&u=http%3A%2F%2Fwww.alnilin.com%2F&act=url Denne siden er ikke relevant for fortellingen, men et eksempel på hvordan Google Translate fungerer.

7. Epilog

Fortellingen renner etter hvert ut i sanden. Fortellingen har tre utganger, men alle ender med at Vera ber eleven om å sende en epost til Seth (sethsbror@gmail.com) personen som har fulgt oss mer eller mindre hele veien. Eleven blir bedt om å hilse fra Vera. Dersom Veras navn nevnes i eposten får eleven et svar med en link til en nettside:

Her ender fortellingen, uten at vi finner fram til Alexa. Diktet, med tittelen “Nilen” på arabisk, peker i mange retninger. Dersom eleven skanner QR-koden til høyre med mobiltelefonen, så får de se teksten “Hjelp Vera http://whoisalexa.blogspot.no”. Følger de linken kommer de tilbake til Veras blogg.

En kan også klikke direkte på QR-koden. Da oversettes denne via en nettjeneste:

Slik slutter det hele, med en oppfordring til brukeren om å spre budskapet slik at andre kan hjelpe Vera. Det er også mulig å bruke fortellingen flere ganger, siden de mange ulike veiene medfører at den alltid vil være forskjellig.

Direktelinker

Meningen er at elevene skal oppleve fortellingen fra begynnelse til slutt. Den tekniske løsningen er imidlertid bygget opp slik at det er mulig å linke til bestemte steder. Dermed kan du sende elevene til en bestemt node. Strukturkartene nedenfor gir en oversikt over nodene.

På denne måten kan du f eks linke til der hvor Vera viser hvordan hun søker etter bilder på Google: http://informasjonskompetanse.no/hvoreralexa/?id=2-aaa

Her ser vi, jmf strukturkartet nedenfor, at denne linken fører til node 2.aaa

Du må selv vurdere hvorvidt du skal dele noen av disse linkene med elevene dine. Det kan muligens være formålstjenlig dersom dere kun skal jobbe med en bestemt problemstilling, men i utgangspunktet vil vi anbefale at dere holder disse linkene for dere selv. Når vi går inn på et bestemt sted i fortellingen kommer nemlig ikke alt det foregående fram, og vi risikerer at hele opplevelsen blir mer fragmentert. Gjør dere en jobb med å sette noen bestemte linker inn i en sammenheng, så kan dette imidlertid fungere. De direkte linkene kan også være en effektiv måte å ta elevene tilbake til konkrete valg, gjerne i forbindelse med en diskusjon i klasserommet etter at elevene selv har gått gjennom fortellingen.

Her følger linker til de sentrale nodene (kjernene) i fortellingen

Strukturkart for sekvensene

Nedenfor ser du strukturkaretene for sekvensene 2-6. Disse viser noe av kompleskisteten i hypertekstfortellingen, og vi ser at det er mange mulige veier gjennom fortellingen. De grønne nodene innleder hver sekvens og de røde markerer noder som eleven ikke kan komme utenom.

*

*

Til toppen